Selvmotsigende fra Sætre

I et reportasje i forbindelse med opprettelsen av BioCosmos Africa, hevder professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo, Glenn-Peter Sætre i slutten av artikkelen at "Intelligent design" ikke har noe med vitenskap å gjøre -lenke.

Glenn-Petter Sætre har i andre sammenhenger, i anledning debatten om kjønn, argumentert ut fra biologisk fakta. Her faller han tilbake til filosofiske argumenter om vitenskapelig grensesetting, og er opprørt over at stiftelsen vil 'misjonere i Afrika'. Som ankepunkt hevder han at Intelligent design er religiøst motivert bevegelse som forsøker forkle sitt budskap som vitenskap, men ifølge ham er det rent sprøyt. Han gikk mot det som ble hevdet om at evolusjonsteorien berodde på tilfeldigheter, og sier at evolusjon ved naturlig seleksjon nettopp ikke er tilfeldig.

Sætre ønsker tydelig at evolusjonsteorien skal fortsette å ha monopol, og legges fram uten alternativer eller motinnlegg. Hvordan dette samsvarer med læreplanens intensjon om kritisk holdning til lærestoffet, er han taus om. I det hele er det lite vitenskapelig i Sætres reaksjon denne gangen: Hvorvidt vitenskap skal tillate, eller ta høyde for, at intelligente årsaker kan være den beste forklaring på noe av det som omgir oss, er ikke et vitenskapelig standpunkt, men et skjønnsmessig (filosofisk) valg. En annen sak er at denne grense-settingen ikke gjennomføres i praksis for områder som kan tenkes å støtte et naturalistisk ståsted, f.eks. SETI-forskning.

Det er riktig så langt det rekker, at evolusjon ved naturlig seleksjon ikke er tilfeldig. Men det naturlig seleksjon virker på er nettopp tilfeldige variasjoner, deriblant mutasjoner. I og med at naturlig seleksjon ikke tilfører noe nytt, men bare siler vekk uheldige variasjoner, så blir vel 'resten' også av tilfeldig opprinnelse. Om han ikke mener det, hva er så motsatsen til tilfeldig i denne sammenheng? Har nyvinningene et moment av plan og lovmessighet i seg, i så fall: Bak plan og lovmessighet står erfaringsmessig alltid intelligens/bevissthet. Da nærmer han seg det intelligente designet han vil bekjempe. Om det intelligente designet "til forveksling kan ligne vitenskap, men er dårlig kamuflert gammeltestamentlig forkynnelse", er han i så fall tilstrekkelig teologisk skolert til å uttale seg om hvorvidt dette er som tatt ut av GT? De fleste som leser et slikt innlegg, vil ha problemer med å se det.

At Einar Rasmussen ikke uttalte seg om biologi i forbindelse med livets opprinnelse, får ikke Sætre anledning til å kommentere. Men det virker som viljen til å styre hva som skal være tillatt og ikke, klart overstiger evnen til refleksjon hos Sætre denne gangen. At han skal ha rett til å dømme noen som argumenterer vitenskapelig for kvasivitenskapelige, skyldes at naturvitenskapen frivillig har avgrenset seg selv, til kun å argumentere ut fra naturlige årsaker. Det kan ha fungert greit i en verden der man manglet mekanismer til å avgjøre hva som kunne henføres til hvilke typer årsaker: tilfeldige, lovmessige eller intelligente årsaker. Men nå som vitenskapen har mekanismer til å skjelne mellom disse, samt aksepterer intelligente årsaker i en rekke disipliner (kryptotologi, arkeologi, SETI-forskning etc.), bør denne praksisen endres.

Konsekvensen av Sætres syn, at religiøs motivasjon skulle stenge en ute fra vitenskapelig aktivitet, ville virke ødeleggende på vitenskapen selv. Alternativet til at det finnes noe metafysisk/overnaturlig (religion), er jo naturalisme/materialisme. Om alt som finnes, også vår tankevirksomhet, er molekyler i lovbestemte svingninger med noen uforutsigbare kvantesprang innimellom: Hvilken tillit kan en feste til fornuft generelt og vitenskap spesielt i en slik setting? Fri vilje måtte avskrives, og vi ville være intelligente roboter. Uten noen fri vilje, har det ingen hensikt å argumentere verken for eller mot intelligent design. Vi ville være lovbestemt til våre holdninger. Moral og hva som er rett å gjennomføre ville også bestemmes ut fra den sterkestes /flertallets -rett. Slik synes også Sætre å argumentere for sitt syn i denne sammenhengen.

I tillegg til karakteristikkene tildelt av hans motstandere i artikkelen, kan også karakteristikken selvmotsigende klistres til hans syn. Om Sætre vil argumentere mer saklig ut fra biologi, så vil jeg forsøke å svare ham ut fra det. Da kunne man nærme seg hva bevisene leder til, i stedet for å sentrere om det som bevisst er utelatt på forhånd, fra de som påberoper seg å sitte med hele sannheten.

Dypest sett er det bare to hovedalternativer: Enten stammer nåværende verden og dens liv fra materie, -eller så stammer det fra en bevissthet/et sinn. Siden materie ble til i verdens opprinnelse (Big Bang), kan ikke alt stamme fra materie. Om det er to mulige veier, og en av dem ikke er farbar, så er det fornuftig, ikke absurd eller latterlig, å velge den andre. Hovedinntrykket fra Sætres holdning, som sitter igjen meg som medlem i BioCosmos sitt råd, er inntrykket av ikke å bli hørt, eller tatt på alvor. Det samme inntrykket satt ofrene igjen med etter ekspertenes kjennelse i Alexander Kielland ulykken. Ekspertenes dom var knapt rett da, og er det knapt nå heller.

Det er et spørsmål hvorvidt vi skal godta Sætres ytring på vegne av vår søsterstiftelse. Hadde det vært rettet mot navngitte personer, kunne det blitt felt av pressens faglige utvalg. Men det er bare aktuelt om man kan ta det seriøst. Innlegget er for selvgodt og selvmotsigende, til å ta bli tatt alvorlig. Det faller på sin egen urimelighet og absurditet. Bare synd at det fremføres i vitenskapens navn, men det er alltid vitenskapsfolk som framfører slike syn, og de er ikke alltid like gode i filosofi som i vitenskap. Ennå mer synd er det på studenter som antagelig må høre slike holdninger dosert som faglig stoff, som man plikter å kunne.